KRISTENHETENS STORE TABBE:
Man venter på Jesu gjenkomst!

KRISTENHETENS STORE TABBE:

MAN VENTER PÅ JESU GJENKOMST!

JAN LILLEBY

 ​​​​ Årsakene til at kristenheten, ikke bare i Norge men i hele den opplyste verden, går og venter på Jesu gjenkomst er flere.

Jeg husker​​ tilbake til 1990-årene, at til og med Kong Olav V hadde en slik tanke. Det kom til uttrykk i forbindelse med en såkalt​​ Bønneuke​​ der det skulle legges vekt på dette med å be til Gud. Og i et kort innslag i TV-nyhetene ble han stilt flere spørsmål angående dette med bønn. Som svar på ett av dem sa han​​ «…ja, men skal vi ikke vente på at Jesus kommer tilbake da?»

Jeg antar at han dermed uttrykte noe av Den norske Kirkes lære – han var jo på den tid ansett å være dens overhode som konge.​​ For ikke mange år siden ble Den norske Kirke løst fra sin kopling til Den norske Stat. Den er ikke lenger å betrakte som Statskirken, slik den var da kong Olav V levde.

Men tanken og ideen om at Jesus kommer tilbake til den troende menighet er et ganske fastgrodd konsept innen hele kristenheten, ikke bare Den norske Kirke.

I denne artikkelen skal jeg få påpeke med bibelske beviser, at Jesus IKKE kommer tilbake til det som vi kjenner som den kristne troende menighet på jord.

Jeg har allerede vært mye inne på dette i mange av mine artikler og bøker. Men vil påny minne oss på dette bibelske faktum.

Jesus kommer tilbake til jord – ikke til menigheten (alle kristne samfunn på jord) – men han kommer til Israel. Vel og merke etter at Israels land​​ først har blitt ‘renset’ og prøvd​​ av Herren gjennom det vi kaller​​ for ‘Den store Trengselstiden’ som Jesus varslet om i​​ Matt. 24,​​ 21-22,​​ Norsk Bibel:

«For da skal det bli en​​ trengsel så stor​​ som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli!

22 Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet.»

Jesus la ut om denne framtidige trengselstiden basert på Jeremia 30, 4-7 som profeterte om en trengsel for ISRAEL:

«4 Og dette er de ordene Herren har talt om Israel og Juda:

5 Så sier Herren: Vi hørte et rop av skrekk, det er frykt og ingen fred.

6 Spør og se etter om en mann føder! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på sine hofter, lik en fødende kvinne? Og hvorfor er alle ansikter blitt så bleke?

7 Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jakob. Men han skal bli frelst fra den.»

Jeg fremhevet​​ vers 7, for dette var det​​ også​​ Jesus tok fram da han advarte Israel kort tid før korsfestelsen: Det skal komme en stor katastrofal tid med ulykke og plager som spesielt kommer over Israels land. Ikke hele verden.

Jesus sa at trengselen som kommer i Israel ikke vil bli​​ maken til noen ting i tidligere tider, og som siden heller ikke skal være maken til. Jeremia: Stor er DEN DAGEN, det er ingen som den.

Jesus talte ikke til hedning verden og profeterte ingen spesielle ulykker/krig og elendighet imot denne. Han talte dette til Israel.

Fordi​​ at​​ kristenheten også er helt villfarne hva gjelder den nevnte trengselstiden i Matt. 24, 21-22, så tror de fleste at Jesus talte om hele verden som sådan. Men slik som Moses profeterte ulykker mot Egypt, og svære plager, da hebreerne unnslapp slaveriet der, - så finner vi intet ord i Bibelen som viser at disse ulykkene også falt over verden utenom Egypt. Vi leser i 2. Mos. at Moses og Aaron dro én dagsreise bort fra Egypt for hver plage de varslet om. Dersom nå disse svære plagene IKKE begrenset seg til kun Egypt, så ville jo Moses og Aaron selv bli rammet av dem!

Ta eksempelvis plagen med det svære haglet som rammet Egypt og knuste​​ alt det traff,​​ 2. Mos. 9,​​ 18-26, Norsk Bibel: Det gis ett døgns forvarsel til Egypt ​​ - ​​ Moses ble befalt av Herren å si dette, v. 18-19:

«Se, jeg vil på​​ denne tiden i morgen​​ sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært maken til i Egypt fra den dagen det ble til og inntil nå.

19 Så nå, gi befaling om å føre i skjul din buskap og alt du har på marken! Alt folk og fe som er ute på marken og ikke har kommet seg i hus, på dem skal haglet falle, og de vil dø.

20 De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus.

21 Men de som ikke ga akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken.

22 Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd opp mot himmelen, så skal det falle hagl i hele landet Egypt, både over folk og fe og over alle vekster på marken i landet Egypt.

23 Moses rakte da sin stav opp mot himmelen, og Herren lot det komme torden og hagl. Det for ild ned på jorden, og Herren lot det falle hagl over landet Egypt.

24 Det falt hagl, og lyn blinket midt i haglskurene, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele landet Egypt så lenge som folk hadde bodd der.

25 Haglet slo ned alt som var på marken i hele landet Egypt, både folk og fe. Alle vekster på marken slo haglet ned, og alle markens trær brøt det i stykker.

26 Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl.»

Min uthevelse.

Det er særlig den pinsekarismatiske del​​ av kristenheten som har denne gale forståelsen av den trengselstiden som kommer. De har ikke tatt med Paulus sin​​ menighets-lære fra Efeserne og Kolosserne. Dermed blander de sammen det som bare gjaldt Israel i GT og NT med det som​​ i NT bare gjelder menigheten, Kristi legeme – av Paulus kalt ‘Ett nytt Menneske’ (Ef. 2, 14-15).

I USA er dette feilaktige bibelsynet​​ særlig sterkt rotfestet i trossamfunnene, men da særlig i pinsekarismatiske samfunn.​​ Hal Lindsey​​ (Harold Lee Lindsey, født 23.11.1929) har mye av skylda for dette skrekksynet om en verdens-omfattende atomkrig (Russland-USA syndromet), og hans utlegninger av Bibelen har festet seg dypt innen kristenheten der. Men dette er smittet over på oss nordmenn og skandinaver gjennom våre​​ kjente media-bevisste​​ nasjonale pastorer/evangelister gjennom årtiene. Aril Edvardsen var én av disse i sin tid. Mange andre har så etterfulgt Edvardsen i dette bibelsynet.​​ Jan Hanvold i TV-Visjon Norge hører også til den gruppe troende, og dertil innestår for den falske religionen Kristen-sionismen. Han var i Edvardsens tid elev ved hans bibelskole i Sarons Dal, slik også Åge Åleskjær var.​​ Der de ble proppet fulle av endetids-dilla og totalt falskt endetidssyn – løsrevet fra den bibelske sammenhengen.

Hal​​ Lindsey​​ kom ut med en bok​​ i 1970, tittel​​ «The Late Great Planet Earth»​​ - som ble utrolig populær.​​ Millionene rullet inn på bankkontoen mens Amerikas troskyldige kristne lot seg gripe av atom-skrekken! Harmageddon…Harmageddon!

Han varslet om at Bibelens endetidsprofetier og apokalypsen (Åpenbaringsboken) ville straks bli​​ oppfylt, og at de kristne først ville bli opprykket til himmelen (1. Tess. 4) og spart for denne verdensvide katastrofen. Wikipedia framholder at Lindsey er en kristen-sionist…bare så det også er sagt. Denne type sionisme er å betrakte som en nyere falsk religion, og er i strid med Bibelens ord og lære.

Selve tittelen på hans kjente bok er fatalistisk: Oversatt blir det​​ «Den avdøde flotte​​ planeten Jorden»!​​ (uttrykket​​ great​​ kan bety stor, men også flott, eller storartet, slik det brukes i dagligtale). Lindsey brukte nok uttrykket i sarkastisk betydning, altså FLOTT. (Men​​ jorden var død).​​ Uttrykket ‘Late’ brukes om en person som nylig er død. For eksempel ‘The late president Kennedy’. Her har Lindsey brukt dette om jorden.

En venn av meg i USA som jeg har ofte kontakt med via internett, fortalte meg at han og hans kone (de var nygifte den gang) leste denne boken, med dens atom skrekkvyer, og ble så rystet at de bestemte seg for ikke å få barn sammen! De regnet med at jordelivet straks ville bli avsluttet i og med den påståtte ‘opprykkelsen’ som Lindsey frem​​ lærte basert på 1. Tess. 4.

I dag er​​ min venn og kollega i troen ganske forarget over at han så enfoldig trodde på disse falske vyene til Lindsey.​​ Men han​​ er nok ikke alene om å ha fått sitt liv omkalfatret på grunn av falsk endetids-forkynnelse.

Sistnevnte holder fremdeles på​​ med dette​​ via YouTube, og taler falsklære omkring verdenstrengsel og Jesu annet komme.​​ 

Hans iltre motstandere i USA er blitt mange, siden ingen av Lindseys ‘profetier’ har slått til. De bemerker om ham at cirka hvert tredje år (i den tiden han var veldig aktiv skribent) kom med en ny bok, der han​​ bortforklarer​​ hvorfor ingen av hans profetier ble oppfylt. Hans virksomhet og livsstil virker mistenkelig lik den vi ser hos de beryktete Jehovas Vitner.​​ Han er seiglivet denne Hal Lindsey, som har rukket å bli hele 94 år, og skal fylle 95 i november 2024. Dette betyr at da han utgav boken sin…som​​ gjorde ham berømt, var han 41​​ år. I USA blir han betraktet fremdeles som ‘Kongen’​​ av endetids predikanter.

Vel, nok om akkurat denne apokalypse-predikanten. Som har skremt vettet av store deler av kristenheten – med sine atom skrekkvyer.

DET GRESKE ORD FOR JESU KOMME, PARUSIA

Vi skal ta en kort gjennomgang av gresk​​ bibelspråk​​ i forhold til apokalyptiske emner, særlig dette med ‘opprykkelsen’ i 1. Tess. 4.​​ Vers 15 er selve nøkkel-verset i sammenhengen:

Fra​​ Strongs Lexicon Greek ​​​​ - beklager at jeg må ty til engelsk her:

Markert i RØDT er dette som viser til Jesu komme fra himmelen til jord, og uttrykket PAROUSIAN (på norsk, parusia) ​​ -

---------------  ​​ ​​ ​​ ​​​​ ----------------

I Norsk Bibel leser vi​​ 1. Tess. 4, 15​​ som følger:

«For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake​​ inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn.»

INNTIL HERREN KOMMER….er på engelsk ​​ «the coming of the Lord». Strongs ordliste-nummer 3952​​ (kommer)​​ og 2962​​ (Herren).

Det samme ordet på gresk,​​ parusia,​​ finner vi igjen i alle vers der Jesus i de fire evangelier taler om sin gjenkomst.​​ Samme gjelder i flere av brevene skrevet av apostlene.

BARE PAULUS taler om Jesu gjenkomst (parusia) i samme vending som han omtaler den såkalte ‘opprykkelsen’​​ av troende – mens alle andre skrifter i NT kun taler om Jesu gjenkomst UTEN noen nevnelse av en ‘opprykkelse’.

Altså,​​ parusia,​​ Herrens komme tilbake til Israel, er en egen hendelse der det tales kun om hans komme ned til jord for å bli der. Han skal altså ikke dra straks opp igjen til himmelen, og så deretter straks komme ned igjen en tredje gang (!) idet at han eventuelt har tatt de troende med inn i himmelen først.

Opprykkelses-teologien hevder jo at​​ 1. Tess. 4, 17​​ taler om at Jesus kommer ned til skyene på himmelen, der han så rykker de troende opp til seg og tar dem inn i himmelen, for like etterpå komme ned på jord og starte Tusenårsriket i Israel.​​ Men om dette hadde skjedd i aposteltiden, ville det innebære at Jesus tok disse med NED TIL JORDEN, og ikke til himmelen. Vers 17:

«Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.»

Paulus påpeker jo faktisk at de like deretter ALLTID SKAL VÆRE SAMMEN​​ MED HERREN. Dersom de opprykkede troende hadde blitt tatt opp inn i himmelen, så ville de jo IKKE være sammen med Herren, for Herren kommer jo ned til jord for å starte Tusenårsriket!

Vi ser at denne teori​​ om opprykkelse av menighetens troende i vår tid,​​ er helt spinnvill og ute av sammenhengen i Bibelen.​​ Det var bare snakk om det som skjedde i aposteltiden da de forventet Jesu gjenkomst når som helst at Israel hadde tatt imot Jesus i tro.

Parusia i gresk, betyr bare at Jesus kommer for Å BLI HER. Han skal altså​​ ikke returnere​​ til himmelen innen den fase som beskrives av Paulus i 1. Tess. 4. Parusia brukes i Bibelen BARE fordi at det taler om Jesu komme for å bli her på jord.​​ Strongs​​ Lexicons​​ beskrivelse påpeker i​​ parousian​​ at det dreier seg om et nærvær av Herren på jord (presence, a coming).

Dermed krasjer hele vranglæren om opprykkelsen av troende (for å unnslippe en verdenskatastrofe og krig) rett i grøfta.​​ Dette var bundet kun til den tiden da ennå Israel eksisterte som nasjon, altså FØR de ble utslettet og spredt i år 70.

Læren til Paulus i 1. Tess. 4 og en opprykkelse av kristne/troende er​​ altså​​ ikke lenger aktuell. Den er gått helt ut på dato: Jesus kom ikke tilbake i apostlenes levetid, slik det var forutsatt i Paulus sin lære om dette.​​ (Se separate artikler om dette med opprykkelsen her på nettsiden).

I stedet falt Israel i fra Gud,​​ og i år 70 e. Kr. ble nasjonen helt ødelagt av Romerrikets store hærstyrker ledet av general Titus. All bibellære som er skrevet i det samme tidsrom som Apostelgjerningene handler om, er en læreform BARE tiltenkt Israel med deres proselytter, og er således skrifter som kom før-kristen menighets tid. Paulus sin åpenbaring av den inneværende tidshusholdningen med menigheten (Efeserne/Kolosserne) – ble skrevet​​ i​​ Post-apostolisk tid. Menigheten ble åpenbart for Paulus (Ef. 3, 3) ETTER at Apostelgjerningene ble lukket i år 62.​​ Åpenbaringen ble gitt ham da han satt fengslet annen gang i Roma i årene 63-67 e. Kr. I hans to menighets-brev finner vi ikke PARUSIA i det hele tatt. Altså, Paulus skrev intet om noen forventet gjenkomst av Jesus fra​​ himmelen. Intet om noen av de mange emner i Åpenbaringsboken som for eksempel predikanter lik Hal Lindsey bruker å ta frem. Paulus taler I STEDET OM AT VI, MENIGHETEN, ALLEREDE ER ‘SATT OVER I HANS ELSKEDE SØNNS RIKE’ – det vil si det himmelske riket der oppe hos Gud og Kristus. På gresk er det kalt​​ Epiuranus,​​ som betyr den overhøye himmel. Se for øvrig all himmel-lære i Efeserne 2 og Kolosserne 3. Vi er også nevnt som slike troende som er ‘SKJULT MED KRISTUS I GUD’ – underforstått: Der oppe i det himmelske. (Kol. 3, 1-4).

Paulus sine to menighets brev lærer IKKE noe om at Jesu gjenkomst gjelder for oss, hans troende menighet. Vi skal i stedet tas rett inn i det himmelske idet at​​ forløsningens dag​​ kommer, dagen da Kristus avslutter menighetstiden på jord,​​ i god tid​​ før han skal komme ned til Israel,​​ Ef. 4, 30:

«Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til​​ forløsningens dag.» ​​ ​​​​ Min uthevelse.

I​​ Åp. 20, 4​​ finner vi at Kristus oppvekker de martyrene som døde for hans skyld under trengselstiden i Israel: De blir beskrevet UTEN at det nevnes noen opprykkelse til himmelen á la Paulus i 1. Tess. 4.

Norsk Bibel:

«Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd.​​ Og de ble levende og​​ hersket sammen med Kristus i tusen år.» ​​ ​​​​ (Min utheving)

Kristus er i denne beskrivelse kommet NED FRA HIMMELEN sammen med sine engleskarer (Åp. 19 ff) – og​​ han​​ forblir altså på jorden.

KONKLUSJON

Vi må som kristne troende – vi som lever under den tiden da Paulus sitt åpenbarte nådeevangelium gjelder, holde opp med alt dette tøvet som verserer i mange trossamfunn om Jesu gjenkomst!

Herrens komme har intet med menighetens tid på jord å gjøre. Det gjelder bare Israel idet Jesus kommer for å stoppe trengselstiden og deretter etablere sitt kongerike​​ og sitte på Davids trone og styre. Se Peters tale i Apg. 3 om dette. De ventet på Herrens komme så fort Israel​​ eventuelt​​ hadde omvendt seg til ham.

Men Israel som nasjon, den omvendte seg ikke til Jesus som sin Messias. Tvert imot, de stod imot til aller siste stund. Den siste stund kom da Romerne ødela landet i år 70.

Harmageddon-skrekkvyene til slike som Hal Lindsey og hans etterfølgere har intet med menigheten å gjøre. Disse ting vil bare ramme Israel når dagen kommer.

Men før Israel rammes av trengselens​​ syvårige​​ straffetid, vil ‘forløsningens dag’ komme for menigheten – Herren skal avslutte denne​​ 2000-årige​​ epoken når han gjenopptar prosjektet med å holde Israel som sin hellige nasjon på jord, ved at Jesus kommer som Messias kongen.

Menighetens tid på jord er definitivt i ferd med å ebbe ut!

Gracepano.com